Bygg og anlegg er en krevende bransje på mange måter. Ikke minst når det gjelder bemanning. Mange oppdrag trenger ofte et bredt spekter av ekspertise og få entreprenører har hele dette spekteret in-house. D
e baserer seg derfor veldig ofte på å engasjere underleverandører der de selv ikke har kompetanse. Det samme gjelder når de selv ikke har kapasitet. Det kan dreie seg om konjunkturtopper eller rett og slett at de har vunnet flere kontrakter enn de hadde planlagt for.
I det hele tatt ser man nå en klar trend som går i retning av at entreprenørene kutter ned på antallet fast ansatte og baserer seg i voksende grad på innleid arbeidskraft. Det gir dem som leverandører en helt annen fleksibilitet, men samtidig også en betydelig sårbarhet ettersom de jo ikke lenger er garantert tilgang til den kompetansen eller kapasiteten de er avhengige av for å kunne levere på de avtaler de har inngått. De opplever således en vanskelig balansegang der arbeidstakerne – om man vil se kynisk på det – blir salderingsposten.
Fritt arbeidsmarked
Resultatet av denne trenden er at en økende grad av arbeidsstyrken innen bransjen er ansatt på mer eller mindre tilfredsstillende kontrakter hos mindre underleverandører som ikke alltid er like flinke til å etterleve de lover og regler som gjelder rundt dette med ansettelsesforhold. Andre igjen er ansatte i norske bemanningsselskaper som i all hovedsak har et godt og profesjonelt forhold til de samme reglene.
Erfaringsmessig er mange av disse arbeidstakere med annen opprinnelse enn norsk. Ofte dreier det seg om unge menn fra østeuropeiske land som benytter seg av den retten EU’s åpne marked gir dem til å søke arbeid der de måtte finne det.