Betegnelsen Bygg og anlegg omfatter veldig mye. Alt fra planlegging og oppføring av bygg og anlegg til ombygginger, reparasjoner, vedlikehold ja til og med rivning av så vel bygninger som anlegg av alle mulige slag. Vi snakker om store anlegg som veianlegg, damanlegg og havneanlegg, men også mer tekniske innretninger som for eksempel plattformer til bruk i Nordsjøen og andre store konstruksjoner. De som leverer varer og tjenester til disse oppdragene kan også sies å omfattes av begrepet bygg og anlegg. Da er det tale om alt fra de som produserer materialer til bruk i bygge- og anleggsarbeider og ingeniørfirmaer som gjør planlegging og prosjektering til for eksempel arkitekter.
En stor arbeidsgiver
Ettersom det ikke er noen veldig entydig definisjon på hva bransjen inkluderer, er det også vanskelig å ha noen sikker formening om hvor mange mennesker bransjen sysselsetter. Det er imidlertid grunn til å anta at vi snakker om langt over to hundre tusen personer. Med den definisjonen som Statistisk Sentralbyrå (SSB) legger til grunn så snakker vi om tett oppunder 220.000 sysselsatte i 2013.
Konjunkturene bestemmer aktiviteten
Bran
sjen er veldig følsom for svingninger i konjunkturene. I gode tider sysselsettes mange, men når tidene blir dårligere og økonomien svak synker fort etterspørselen etter denne type produkter. Resultatet blir naturlig nok permitteringer og nedbemanning som representerer et veldig stort problem for bransjen. Mange løser dette med å la være å ansette i egen regi. I stedet leier man inn leverandører etter hvert som behovet melder seg. Sett under ett løser dette naturligvis ikke noen problemer, men for byggherren gjør det både planlegging og gjennomføring enklere.
Det offentlige største byggherre
De aller største bygge- og anleggsoppdragene er normalt i offentlig regi. Naturlig å nevne i denne sammenhengen er bygging av veier. Det er en aktivitet som sysselsetter mange personer innenfor en lang rekke yrke og som gir oppdrag til en nesten like l
ang rekke leverandører og underleverandører. Så dreier det seg også om meget kostbare operasjoner som normalt krever så store investeringer at Stortinget må inn i bildet før noen beslutning om bygging kan tas. De viktigste hovedveien her i landet bygges siden noen få år tilbake i regi av det helstatlige selskapet Norske Veier. Selskapet har en byggherrefunksjon som også omfatter drift og vedlikehold av de samme veiene. Det ble i 2013 skilt ut fra produksjonsselskapet Mesta som i sin tur ble «selskapifisert» ut fra Statens Vegvesen. Statens Vegvesen bygger altså ikke lenger veier. Det gjør derimot det Mesta som helt og holdent eies av Staten og som konkurrerer med de store privateide aktørene om de jobber Statens Vegvesen eller Norske Veier setter i gang.
De fleste byggherrene private
Selv om statlige og kommunale virksomheter er de største bestillerne i bransjen så er de likevel få i forhold til det store antallet private selskaper og privatpersoner som holder liv i næringen.
